Costa Rica - Pura Vida, Imperial og whitewater

Saalangt paa reisen har vi moett mange forskjellige mennesker som hadde gode tips om reisemaal i Costa Rica! Det ser ut til at Costa Rica er en fellesnevner hos de fleste reisende som velger aa bruke tid i Amerika!


I likhet med de andre stedene vi hittil har reist rundt i, har transport vaert en betydelig del av reisebudsjettet! Det skulle vise seg at Costa Rica slettes ikke var noe unntak. Etter vi landet paa flyplassen i hovedstaden, San Jose, var det rimelig vanskelig aa faa informasjon overhodet om transportmuligheter. Vi endte derfor opp med en svaert kostbar taxi til hovedbusstasjonen, paa tross av at vi paa dette tidspunktet er blitt noe mer drevne i kunsten aa prute! Paa busstasjonen var det derimot ingen ledige busser og vi endte dermed opp med aa dele en ny taxi de to timene det tok oss til feriestedet Jaco paa stillehavskysten.


Jaco ble en kort affaere! Stedet minnet litt for mye om typiske greske feriemaal, overfylt med pakketurister! Vi hadde nok sett for oss et sted med mer avslappet atmosfaere og tok derfor en taxibaat til fiskerlandsbyen Montezuma og deretter buss og nok en taxi over til Santa Teresa! Santa Teresa derimot, svarte til forventningene og vi ble der i 4 netter! Stedet var egentlig en lang strand paa 5 km med spredt bebyggelse av hosteller/cabinas, restauranter og surfshops! Selvom den noe steinete stranden ikke egnet seg veldig til soling, plaget det verken oss eller de andre backpackerne som heller tilbringte morgenene og formiddagene paa et surfebrett der vi jobbet oss gjennom whitewater (boelgebrus)!

Peru - Andesfjellene og Amazonas

Det var med en gruglede-foelelse i magen vi ankom Lima, hovedstaden i Peru. Vi var noksaa spente paa overgangen fra avslapping paa stranden i Brasil til fire dager med fjelltur paa over 3000 moh. Det aa skulle reise sammen med en gruppe paa 16stk var ogsaa noe vi ikke ble helt enige med oss selv om vi gledet oss eller gruet oss til. Vi saa for oss en gruppe med pensjonister fra USA og oss to. Men etter aa ha sjekket inn paa hotell Los Girasoles (og innsett hvor mye vi savnet en skikkelig seng og dusj med varmt vann), moette vi en veldig lovende gruppe av folk som stort sett var i 20 aarene. Gruppen besto blandt annet av flere nordmenn og svensker og vi innsaa hvor liten verden er da vi fant ut at to av dem var fra Hommelvik!

Etter en natt i Lima tok vi fly til Cusco. En liten fjellby paa stoerelse med Bergen som ligger pa 3400moh. For meg (Solvaar) som faar hodepine av at det tordner hjemme i Norge saa gikk det ikke lang tid foer hoeyden slo meg ut. Men te kokt paa cocoa blader (planten som brukes i kokain) og noen dager med aklimatisering kurerer det meste! Etter en dag i Cusco saa reiste vi videre med buss for aa se paa inkaruinene i Sacred Valley. Vi fikk ogsaa vaart foerste moete med inka folket og deres tradisjonelle haandarbeid laget av lama og alpaka ull.

Etter en siste natt med seng og dusj paa noen dager startet vi paa den rundt 40km lange inkatrailen, som gaar gjennom daler og over fjelltopper foer den ender paa matchu pitchu ruinene. Foerste dagen var det ikke mye stigning og det fine vaeret gjorde det til en OK dagsmars. Eneste problemet var litt for nye og stive sko som lett betyr gnagsaar! Vi kom oss likevel sakte men sikkert til foerste campen. Der hadde allerede porterene satt opp teltene og startet paa middagen.De bokstaveligtalt loep oppover bakkene(med all baggasjen paa ryggen) for aa rekke aa sette opp campen saann at naar vi kom frem var det bare aa legge seg ned og slappe av frem til middagen ble servert.

Etter aa imponerende nok ha klart meg gjennom hele Cuba og Brasil uten aa bli daarlig i magen klarte jeg selvfoelgelig aa bli det den foerste kvelden paa turen! Ikke saerlig hyggelig naar en ligger i telt og har 30 meter aa gaa til naermeste toalett, eller mer korrekt til naermeste hull i bakken! Med svaert lite soevn, tom mage og null sjangs til aa faa i meg mat begynte vi paa dag to stigningen opp til dead womans pass paa 4200moh. Det gikk naturlig nok svaert daarlig saa vi bestemte oss for aa avbryte turen og gaa tilbake til der hvor vi hadde startet dagen foer (ca 13 km aa gaa). Det var en hard nok tur paa tom mage og naar en jevnlig maa paa toalettet som naa ikke engang var et hull i bakken men heller en busk langs stien! Vi kom oss ned tilslutt og fikk lagt oss inn paa et etterlengtet hotellrom. To dager senere tok vi toget til Machu Picchu hvor vi moette en sliten og vaat gruppe som etter at vi forlot dem kun hadde hatt regn! Heldigvis for baade gruppen og oss to, klarnet det opp og vi fikk en fantastisk utsikt over de storslaatte ruinene! Om Machu Picchu virkelig var "the lost city", en festning for inkakongene eller kun nok en hoeyfjellslandsby staar fremdeles uklart for oss! Etter aa ha tatt "et par" bilder av ruinene reiste vi tilbake til Cusco, hvor klesvask, dusj og forfriskende oel stod paa menyen. Formen min begynte aa ta seg opp igjen og vi begynte aa se frem til nye og veldig annerledes opplevelser inne i regnskogen Amazonas.

Vi floey fra Cusco og ned til en landsby som ligger ved en av sideelvene til Amazonas elven. Derfra hadde vi en 3 timers baat tur paa elven til jungelhyttene hvor vi skulle tilbringe de neste to nettene. Det foerste som moette oss var en apekatt med bleie i skikkelig Julius stil. En 7mnd gammel sjarmoer som benyttet enhver anledning til aa faa oppmerksomhet fra overbegeistra jungelturister! Jungelen gaa oss mer utfordringer enn vi kunne droemme om! Pulsen oekte allerede foerste kvelden da vi gikk ut i skogen i moerket for aa se etter nattdyr (dvs nettedderkopper, tarantellaer, slanger og andre ekle insekter), og den ble ikke bedre da vi dagen etter vadet med grumsete vann opp til hoftene vel vitende om at det finnes anakondaer (slanger som kan bli 10-12meter lange) i naerheten! Heldigvis ble vi verken bitt eller spist opp, og det som vi var mest skeptiske til endet opp som det kuleste! Vi fikk sett tarantellaer, apekatter, trefrosker, kaymaner (smaa krokodiller) og masse masse mygg.

Selvom vi hadde en veldig bra gruppe og rundreisen i Peru ga oss mange opplevelser, saa vi etter 12 dager frem til aa roe ned et par hakk paa stranden i Costa Rica!

Morro de Sao Paolo - Salvador - Rio

Det var med et tungt adjoe vi forlot Iticare etter 10 dager. Den idylliske lille fiskerlandsbyen satte sine spor i form av avslappende livstil og hvite strender! Iticare skilte seg ut fra andre feriesteder ved at det var brazilianernes eget reisemaal og slik slipper man masete skandinavere som blir gretne naar de ikke faar vg, brunost og pringles hos den lokale landhandleren... Det er mulig andre turister saa paa oss paa samme maate der vi ligger kritt hvite paa stranden og blender alle i en radius av 500 m som ikke bruker moerke solbriller:)

Neste destinasjon, turistoeya Morro de Sao Paulo, laa en kort busstur unna ( 5 timer er kort i brazilianske avstander..). Vi hadde allerede paa vei til Iticare erfart at effektiv transport paa Brazilianske landeveier ikke er en selvfoelge. Vi ble naturlig nok litt skeptiske da sjaafoeren ved foerste motorstopp ca halveis, like greit lappet sammen den loese oljeslangen i motoren med en liten gummibit og staaltraad, og da Lonely Planet beskriver nattligeutflukter i det nordlige fylket Baiha som heller risikabelt! Etter neste motorstopp 15 min etter fikk fikk vi heldigvis ny bil! At vi maatte vente et par timer paa dette, syntes de to av de israelske passasjererne var like greit, da de fikk anledning til aa forhoere seg med de lokale jentene om priser baade paa marihuana og andre tjenester!

Paa Morro fant vi oss en grei og billig Pousada paa strand nr 3 av 4. Selvom oya Morro som feriemaal var langt mer preget av masseturisme enn Iticare, hadde den absolutt sin egen sjarm! Det fantes ingen veier eller biler (av det vi saa av oya i alle fall). Alle gatene bestod enten bare av sand eller var egentlig en del av strendene! Med unntak av et kort sykdomsopphold, gikk de 5 dagene med til soling paa dagtid og utrolig forfriskende fruktdrinker langs rekken av boder som tilbudte slike paa kveldstid! Nattelivet var egentlig ganske rolig, men det er forstaaelig ettersom karnevalet hadde tatt energien fra de fleste sambaelskende brazilianere to uker foer! Ellers er Morro de Sao Paulo kjent for sitt gode afterparty som er de foerste paafoelgende dagene etter karnevalet i Salvador!

En av fruktbodene hvor vi fikk de friske drinkene lagd av ingredienser vi valgte ut selv.

Da det var et lite stykke aa gaa fra fergekaien til de fleste pousadaene paa oya, var den eneste mulige transporten det vi ser over, nemlig trillebaar-taxi:)


Etter Morro tok vi en rask katamarantur over til storbyen Salvador! Paa havnen sto vi som vanlig der, litt lost og med guideboken i haanden.. Det litt forvillede blikket vi maatte ha virker nok som fluelim paa taxisjaafoerene som desperate forsoeker aa tiltrekke vaar oppmerksomhet med diverse slagord! Vi fant frem til hostellet vaart, Das Laranjeiras, 10 min senere og 15 real fattigere;) Den ene dagen vi oppholdt oss i brasils tidligere hovedstad, tilbragte vi med aa se oss rundt i det historiske sentrum i byen. Hostellet i Salvador var av typen Hostelling International og holdt hoey standard til hostel aa vaere og var vaart foerste moete med dorms hittil paa turen!

Ettermiddagen etter landet vi i Rio de Janerio! Vi ble moett av et uvaer som minnet om en daarlig amerikansk katastrofefilm og som naturligvis forsinket bussturen fra flyplassen inn til byen! Litt spesielt aa faktisk oppleve (fra bussvinduet) at kloakken staar som en fontene opp fra gata! Vi tilbragte to netter i Rio og overnattet paa et rimelig hostel i en gate av andre hosteller, midt i hjertet av Ipanema beach. Selv om det alltid er behagelig med private rom, skal det ikke legges skjul paa at det sosiale livet i dorms er en artig del av turen!
Selv om vi ikke fikk tid til noen tur gjennom de fattige omraadene i Rio, favelaene, rakk vi som de ekte turistene vi tross alt er, aa besoeke jesusstatuen som taarner over byen (paa skyfrie dager...)

Etter nesten en maaned med opplevelser i Brasil var vi klare for Peru og hiking i fjellene:)

Solnedgang paa Ipanema beach i Rio!