Peru - Andesfjellene og Amazonas

Det var med en gruglede-foelelse i magen vi ankom Lima, hovedstaden i Peru. Vi var noksaa spente paa overgangen fra avslapping paa stranden i Brasil til fire dager med fjelltur paa over 3000 moh. Det aa skulle reise sammen med en gruppe paa 16stk var ogsaa noe vi ikke ble helt enige med oss selv om vi gledet oss eller gruet oss til. Vi saa for oss en gruppe med pensjonister fra USA og oss to. Men etter aa ha sjekket inn paa hotell Los Girasoles (og innsett hvor mye vi savnet en skikkelig seng og dusj med varmt vann), moette vi en veldig lovende gruppe av folk som stort sett var i 20 aarene. Gruppen besto blandt annet av flere nordmenn og svensker og vi innsaa hvor liten verden er da vi fant ut at to av dem var fra Hommelvik!

Etter en natt i Lima tok vi fly til Cusco. En liten fjellby paa stoerelse med Bergen som ligger pa 3400moh. For meg (Solvaar) som faar hodepine av at det tordner hjemme i Norge saa gikk det ikke lang tid foer hoeyden slo meg ut. Men te kokt paa cocoa blader (planten som brukes i kokain) og noen dager med aklimatisering kurerer det meste! Etter en dag i Cusco saa reiste vi videre med buss for aa se paa inkaruinene i Sacred Valley. Vi fikk ogsaa vaart foerste moete med inka folket og deres tradisjonelle haandarbeid laget av lama og alpaka ull.

Etter en siste natt med seng og dusj paa noen dager startet vi paa den rundt 40km lange inkatrailen, som gaar gjennom daler og over fjelltopper foer den ender paa matchu pitchu ruinene. Foerste dagen var det ikke mye stigning og det fine vaeret gjorde det til en OK dagsmars. Eneste problemet var litt for nye og stive sko som lett betyr gnagsaar! Vi kom oss likevel sakte men sikkert til foerste campen. Der hadde allerede porterene satt opp teltene og startet paa middagen.De bokstaveligtalt loep oppover bakkene(med all baggasjen paa ryggen) for aa rekke aa sette opp campen saann at naar vi kom frem var det bare aa legge seg ned og slappe av frem til middagen ble servert.

Etter aa imponerende nok ha klart meg gjennom hele Cuba og Brasil uten aa bli daarlig i magen klarte jeg selvfoelgelig aa bli det den foerste kvelden paa turen! Ikke saerlig hyggelig naar en ligger i telt og har 30 meter aa gaa til naermeste toalett, eller mer korrekt til naermeste hull i bakken! Med svaert lite soevn, tom mage og null sjangs til aa faa i meg mat begynte vi paa dag to stigningen opp til dead womans pass paa 4200moh. Det gikk naturlig nok svaert daarlig saa vi bestemte oss for aa avbryte turen og gaa tilbake til der hvor vi hadde startet dagen foer (ca 13 km aa gaa). Det var en hard nok tur paa tom mage og naar en jevnlig maa paa toalettet som naa ikke engang var et hull i bakken men heller en busk langs stien! Vi kom oss ned tilslutt og fikk lagt oss inn paa et etterlengtet hotellrom. To dager senere tok vi toget til Machu Picchu hvor vi moette en sliten og vaat gruppe som etter at vi forlot dem kun hadde hatt regn! Heldigvis for baade gruppen og oss to, klarnet det opp og vi fikk en fantastisk utsikt over de storslaatte ruinene! Om Machu Picchu virkelig var "the lost city", en festning for inkakongene eller kun nok en hoeyfjellslandsby staar fremdeles uklart for oss! Etter aa ha tatt "et par" bilder av ruinene reiste vi tilbake til Cusco, hvor klesvask, dusj og forfriskende oel stod paa menyen. Formen min begynte aa ta seg opp igjen og vi begynte aa se frem til nye og veldig annerledes opplevelser inne i regnskogen Amazonas.

Vi floey fra Cusco og ned til en landsby som ligger ved en av sideelvene til Amazonas elven. Derfra hadde vi en 3 timers baat tur paa elven til jungelhyttene hvor vi skulle tilbringe de neste to nettene. Det foerste som moette oss var en apekatt med bleie i skikkelig Julius stil. En 7mnd gammel sjarmoer som benyttet enhver anledning til aa faa oppmerksomhet fra overbegeistra jungelturister! Jungelen gaa oss mer utfordringer enn vi kunne droemme om! Pulsen oekte allerede foerste kvelden da vi gikk ut i skogen i moerket for aa se etter nattdyr (dvs nettedderkopper, tarantellaer, slanger og andre ekle insekter), og den ble ikke bedre da vi dagen etter vadet med grumsete vann opp til hoftene vel vitende om at det finnes anakondaer (slanger som kan bli 10-12meter lange) i naerheten! Heldigvis ble vi verken bitt eller spist opp, og det som vi var mest skeptiske til endet opp som det kuleste! Vi fikk sett tarantellaer, apekatter, trefrosker, kaymaner (smaa krokodiller) og masse masse mygg.

Selvom vi hadde en veldig bra gruppe og rundreisen i Peru ga oss mange opplevelser, saa vi etter 12 dager frem til aa roe ned et par hakk paa stranden i Costa Rica!